Vedovnens historie

Skrevet av: Håkon Rakeng | Publisert: 4. Apr 2017 | Kategori: Peis

Vedfyring går langt tilbake i tid. I oldtidens Egypt bygget de ovner av leire, og grekerne gjorde bakerfaget til et håndverk i bakerovner med åpen front i antikkens Hellas. Men det var først i middelalderen vi tok i bruk vedfyring i lukkede ovner til oppvarming av boliger.

Allerede på 1400-tallet ble de første støpejernsovnene laget i Tyskland. Frittstående vedovner tilknyttet et pipeløp tok for alvor av mot slutten av 1600- tallet og begynnelsen av 1700-tallet. Her hjemme dukket det opp flere og flere jernverk som leverte støpejernsovner i stor skala. Etter hvert ble det vanlig å bygge etasjeovner i jern for å utnytte varmen bedre.

Vedovn med stor røykgass-varmeveksler produsert av De Dietrich. Prinsippet er mye det samme som i en kakkelovn, der den varme røyken går i kanaler oppover i ovnen og sørger for stor varmeutnyttelse. Ovnen står i en kirke i Fouday i Bas-Rhin. Plasseringen viser at denne vedovnen hadde som formål å varme opp kirkerommet (årstall ukjent).

En glassert keramisk ovn fra tidlig i det 19. århundre, på Schloss Wolfs, Brandenburg (t.v.). Kakkelovn i spisesalen av Catherine Palace, St. Petersburg (t.h.). Foto: Stan Shebs.

Svenskeovner

Vedfyring var den viktigste varmekilden rundt om i de svenske hjem, men utnyttelsen av veden var så dårlig at rundt 90 prosent av varmen forsvant ut gjennom pipa.

Sindre Baardson, administrerende direktør i Varmefag, forteller at den svenske regjeringen derfor så seg nødt til å gjøre noe med problemet da det oppsto akutt vedmangel i Sverige på 1700-tallet.

De bestilte en ekspertutredning i 1767 med tanke på å utvikle en mer energibesparende metode for vedfyring. Resultatet ble skriftet “Beskiftning på Ny innrättning af Kakelugnar Til Weds Bessparing”. Kakkelovner var vedovner med røykganger gjennom murverket, som avga varme til kanaler som tok inn kald luft nede og slapp ut varm luft på toppen.

Kakkelovner ble en stor svensk industri og gjennom 1800-tallet den viktigste varmekilden i svenske hus.

Original gammel svenskeovn/kakkelovn (t.v.). Foto fra Allingsås Museum. Det lages fortsatt “svenskeovner”. Denne kakkelovnen er fra tyske Brunner (t.h.) og kan bestilles hos Varmefag.

Designikoner

– Svenskeovner var mer enn bare en vedovn. Det var – og er fortsatt – et møbel som er forbundet med en viss status, forteller Baardson.

– Flere støpejernsovner ble også designikoner. Da særlig de største som ofte hadde lekre dekorelementer. Noen hadde også vers fra Bibelen eller dikt av både kjente og mindre kjente forfattere.

Svenskeovner var mer enn bare en vedovn. Det var – og er fortsatt – et møbel som er forbundet med en viss status

Baardson snakker varmt om gamle vedovner og trekker frem “Påfuglovnen” fra Morsø som et eksempel. En vakker støpejernsovn på over to meter.

Han forteller også at mye av det kunstferdige ved jernovner forsvant da krigen kom. Trolig på grunn av at vi da trengte jernet til andre ting, som for eksempel militærindustrien. Etter krigen skulle landet bygges, og de ovnene som ble laget på 50- og 60-tallet var enklere i uttrykket.

Designikon: Påfuglovnen fra danske Morsø (t.v.) var og er fortsatt et designikon. Enklere i uttrykket: Støpejernsovn med ornamenter fra 1943 (t.h.), design Kaare Klint, Morsø.

– Dessuten har jo elektrisitet alltid vært billig i Norge, så fra 60-tallet var “stygge” hvite panelovner den viktigste varmekilden i norske hjem, sier han.

Men etter oljekrisa i 1973 ble det igjen fart på vedfyringen i Norge, og på 80-tallet begynte man å tenke mer på design igjen. Kundene ville gjerne se flammene og det ble derfor vanlig med glassdører på vedovner.

– Når du ser levende flammer så vekker det følelser. Det gjør noe med deg og det er faktisk dokumentert at peiskos gjør mennesker lykkeligere. Det å sitte foran peisen, enten på hytta eller hjemme, er forbundet med kos. Du senker skuldrene og får ro i sjelen, sier han.

Rentbrennende ovner

– Vedovner handler ikke lenger bare om behov for varme. For mange handler det mest om kos, og det beste er at du kan fyre med god samvittighet når du har en rentbrennende ovn, forklarer Baardson.

Store tilpasningsmuligheter for egen design, farge, høyde, glass, håndtak, topp på vedovnen RAIS Viva L (2016)

– I dag har moderne vedovner godt over 80 prosent varmeutnyttelse, og nesten ikke noe utslipp av partikler i motsetning til gamle vedovner.

Han forteller at tidligere kunne du kun få en vedovn enten i grått eller sort, men få nå kan du få vedovner i mange forskjellige farger, som for eksempel hvit, mocca eller nikkel. Du får også vedovner med glass på flere sider, som romdelere og med heve og senkedører.

Contura i41 (t.v.) er en peis fra Contura med heve-senkedør. RAIS 2:1 (t.h.) er en gjennomgående tunnelpeis som fungerer utmerket som romdeler.

– Mange nye hus bygges i dag med vannbåren varme. Stadig flere velger også å kople vedovnen til det vannbårne anlegget. Har du tilgang til rimelig ved, kan husets oppvarmingskostnader blir kraftig redusert, samtidig som du kan nyte godt av peiskosen det gir.

Vedfyrt peis med vannvarming. Kan koples sammen med boligens vannbårne anlegg. (Brunner).

– Vi har faktisk også verdens mest populære vedovn med mulighet for kokeplate, i sortimentet vårt, avslutter Baardson og oppfordrer folk som ønsker seg en vedovn til å ta en tur innom Varmefag for inspirasjon og kyndig hjelp.

Contura 510 – verdens mest populære peisovn